FNs bærekraftsmål

Nå har vi kommet i gang med andre del av dette semesteret, hvor vi skal se nærmere på sosial kommunikasjon med et bærekraftig perspektiv. Et av hovedtemaene er at vi skal se nærmere på, og som vi skal skrive om på eksamen, er FNs bærekraftsmål. I dette innlegget vil jeg se nærmere på hvilke bærekraftsmål som er mest relevante for klesgiganten H&M.

(bildet er hentet fra FNs nettside)

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.” Det er totalt 17 mål som omhandler de behovene vi mennesker har i dag, og hva vi er nødt til å gjøre for å bedre eller holde fremtiden stabil til de fremtidige generasjonene. Hovedsakelig handler det om klima, miljø, økonomi og sosiale forhold.

H&Ms visjon er “å lede endringen mot en sirkulær og fornybar motebransje og samtidig være et rettferdig og likeverdig selskap”. Denne visjonen blir støttet av “H&M-ånden”, altså deres delte verdier, som er: “Vi er ett team”, “Entreprenørskap”, “kostnadsbevisst”, “Hold det enkelt”, “Vi tror på mennesker”, “Stadig forbedring”, “Direkte med et åpent sinn”. Denne visjonen har ført til at de i dag arbeider mye med bærekraftighet i deres produksjon og hvordan ting kan resirkuleres. H&M mener at det er svært meningsløst at mye klær og tekstiler som vi forbruker bare blir kastet. Dette har gjort at de har tenker stadig på nye måter å resirkulere disse tekstilene, for å kunne oppfylle deres mål om en mer bærekraftig mote fremtid. Derfor har de også blitt mye mer bevisst på hvilke råvarer som blir brukt, eksempelvis bomull. Bomull blir i dag brukt i mange forskjellige plagg i flere kombinasjoner med andre råvarer, og innen 2020 skal H&M kun ha bomull som har blitt dyrket og behandlet på en bærekraftig måte.

FNs bærekraftsmål, nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon og nr 13: Stoppe klimaendringene, handler om nettopp dette. Mål nr. 12 går inn på at vi skal tenke mer over forbruket vårt, hvordan vi kan ha en mer bærekraftig livsstil, hvorpå vi er nødt til å produsere og leve med mindre ressurser. Dette er viktig for at vi skal kunne sikre levekårene til både de som lever i dag og for den fremtidig generasjonen. Eksempler på ting som må endres er: ressursbruken, miljøødeleggelsene, matsvinn og klimautslippene. Tanken bak dette er at de vil etterhvert bidra til å skape økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker rundt om på jorden. Bærekraftsmål nr. 13 handler om klimaendringer og global oppvarming. Flere forskere mener at temperaturen vil fortsette å stige drastisk selv om vi hadde klart å kutte alle klimautslippene i morgen, men hvis vi ønsker å ville unngå de alvorligste konsekvensene mener vi det er viktig å starte allerede nå. Dette mener vi er to viktige punkter som Norge kan bidra godt med. 

Ønsker du å lese mer om FNs bærekraftsmål eller mer om H&Ms bærekrafts mål? Her er linkene jeg har brukt!

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://hmgroup.com

Refleksjonsnotat fra første del av faget DIG

Så langt i dette faget har jeg fått et dypere innblikk i hva som foregår på baksiden av teppet. Det som har overrasket meg mest er hvor mye som faktisk blir lagret om meg hver gang jeg foretar et søk på google i blockchain, og det faktum at det er forskjellige algoritmer som «bestemmer» hva det er jeg skal få opp. Måten filterbobler klarer å finne akkurat de tingene jeg «ønsker» å se er utrolig, og det mest utrolige er at vi forbrukere ikke tenker på det en gang. Det blir liksom ikke helt virkelig på en måte synes jeg vært fall, at en liten algoritme skal kunne klare å endre på noe slikt. Det som også har overrasket meg er hvor langt man har kommer i forskningen på kunstig intelligens. Kunstig intelligens tror jeg nærmest 100% har kommet for å bli, det vil bare bli mer og mer av det. Det har vært veldig spennende og lærerikt å få lære om de endringene som kommer til å skje i løpet av de nærmeste årene.

Min digitale hverdag

Årsaken til at jeg startet nettopp denne blogge ner fordi det er en del av læringen og innleveringene i faget Digital Markedsføring (DIG2103) ved Høyskolen Kristiania. Det startet med at vi skulle starte opp vår egen blogg, hvor vi skulle ukentlig legge ut innlegg som omhandlet temaene vi hadde gått gjennom i forelesningene. Da vi fikk presentert dette, må jeg ærlig innrømme at jeg var veldig skeptisk til dette som læring, men det har gitt positive virkninger. Jeg er nødt til å arbeide mer med faget, siden jeg skal skrive et innlegg om det, og jeg tror dette er en veldig fin måte for oss studenter å kunne lære om hvordan samfunnet endrer seg.

Daglig bruker jeg mye tid på telefonen, i følge Siri sin gjennomsnittlig vurdering går det ca 6 timer daglig på telefonen. Hvor jeg bruker mye tid på forskjellige digitale plattformer. Via disse samhandler jeg mye med flere mennesker, slik som å sende meldinger via Facebook, følge med på nyhetene på vg, legge ut, like og kommentere bilder/videoer på Instagram, og selvfølgelig sende utallige snaps i løpet av dagen. @alt dette gjør at jeg klarer å følge med på hva mine omgangsvenner og andre driver med. Det skumle med å legge ut ting på sosiale medier er det alltid vil følge etter deg som et digitalt fotavtrykk.

Google powersearch

Tidligere så har jeg skrevet om hva som gjør at akkurat du får opp det som kommer opp på google, når du forstår deg et søk. Så derfor har jeg lurt på hvordan man skulle ta for seg et “smartere” søk i google. Ved hjelp av et kurs som kalles Google Powersearch har jeg nå lært nye måter som gjør det enklere for meg å søke meg rundt på google. Kurset i seg selv tok 4-5 timer, noe som jeg synes egentlig er litt vell lenge. Derfor skal jeg nå skrive det jeg lærte der, slik at du kan få det samme budskapet. På kortere tid.

  • En ting du kan foreta deg dersom du skal søke på en spesifikk setning, sett anførselstegn (“) på hver sin side! Da forstår google enklere hva du ønsker.
  • Dersom du skal finne et bilde, kan du bruke de forskjellige kriteriene for å finne det ønskede bildet. For du har sikkert prøvd å søke opp noe, også får du opp bilder av alt mulig. Så la oss si at vi skal finne en rød blomst. Da søker du opp “rød blomst” også velger du at du kun skal se de bildene som er røde. Veldig enkelt!
  • Det samme gjelder om du skal finne en spesifikk fil type. Da velger du enkelt den filtypen du ønsker å få opp, ved å bruke de forskjellige kriteriene.
  • En annen søkemulighet som jeg ikke ante fantes var bildesøk. Det du gjør er at du enkelt søker opp for eksempel “blomst”, også i søkefeltet kommer det opp et kamera-ikon. Dersom du trykker på den, så kan du laste opp et bilde av en blomst, også får du opp kun den typen blomst.

Ønsker du å vite enda mer, ta kurset selv gratis her

Business Model Canvas

Forretningsmodellen som kalles for “Business Model Canvas” ble utviklet av Alexander Osterwalder. Denne modellen er med på å gjøre det letter for et selskap å kunne forstå akkurat hva og hvorfor de driver med det de gjør, og til hvem. Selve rammeverket til modellen består av ni trinn som man kan se på som en type byggeklosser. Disse byggeklossene skal bidra til å kunne kartlegge kundesegmenter, verdiløfter, kanaler, kunderelasjoner, kostnader osv.

Her er en video som enkelt forklarer hvordan disse byggeklossene henger sammen og hvordan de påvirker hverandre. Under kommer det en liste over de forskjellige punktene, dersom du ønsker å lese kort om hva de består av.

Business Model Canvas består av:

Verdiskaping; Her er det viktig å se nærmere på hvilken verdi ditt produkt/tjeneste har hos målgruppen din.

Kanaler; Hvor og hvordan skal ditt produkt/tjeneste nå målgruppen din?

Kunderelasjoner; Hvordan skal man egentlig kunne forholde seg til kunden, det er svært viktig å vite. Man er nødt til å kjenne målgruppen og vite nøyaktig hva det er de trenger og vise dem verdien ved å velge ditt selskap.

Kundesegment; Hvem er målgruppen til ditt produkt/tjeneste? Det er veldig viktig å finne ut av tidlig i prosessen for at man skal kunne planlegge både kort og langt frem.

Nøkkelressurser; Hva er det man egentlig trenger av ressurser for at man skal kunne klare å fullføre modellen?

Nøkkelaktiviteter; Her ser man nærmere på hva som må gjøres, hvor det kan være lurt å ansatte fler ved vekst, opprette kundeservice osv. Dette gjøres for at man skal kunne holde interessen til målgruppen oppe.

Nøkkelpartnere; Dette er de du trenger eller ønsker å samarbeide med, slik som investorer og selskaper som kan hjelpe deg med å komme i gang.

Inntektsstrøm; Ved å drive et selskap er det viktig å ha full oversikt over hvor inntektene sine kommer fra, og hvor store de er.

Kostnadsstruktur; Det å drive et selskap har sine kostnader, og derfor det svært viktig å ha full kontroll og struktur på hva slags kostnader en har og hvor mye de er på.

Ønsker du å lese mer om dette? Her har du linken jeg har brukt!

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas

Blockchain

Hva er egentlig en blockchain? På norsk blir dette kalt for blokkjeder og det handler om hvordan informasjon blir lagt inn under forskjellige blokker, hvor hver blokk baserer seg på forrige. Det som også er eget med blockchains eller bokkjedene er at andre som har tilgang til disse blokkene kan sitte og følge med på hva du har på “loggen”, og disse som følger med får varslinger når det skulle skje en endring i blokkene dine.

Mest sannsynlig har du nok hørt om blockchain tidligere, da mye av dagens kryptovaluta baserer seg på den samme type teknologien som man kan finne i en blockchain.

Fordeler og ulemper ved blockchain er at teknologien kan bidra til å skape nye og bedre løsninger for offentlige registre, sikre utveksling hvor det er verdier, data og informasjon inni bildet. MEN det skaper også nye ulemper slik som ulovlige transaksjoner og virksomheter, valutaen kan fort endre seg, og det er vanskelig å vite hvem som egentlig sitter med ansvaret dersom noe skulle gå galt.

Filterbobler og ekkokammre – hva er det egentlig?

I dagens samfunn blir vi stadig mer eksponert for nyheter, informasjon osv. gjennom digitale plattformer via sosiale medier (hvis du ønsker å lese mer om hva digitale plattformer er, se forrige blogginnlegg), og dette er ikke noe tilfeldig. Vår bruk av sosiale medier har åpnet opp for et helt nytt marked for mange nettbedrifter som har spesialisert seg på å kunne tilby oss forbrukere akkurat det vi “ønsker” å se. Når vi foretar oss et søk på google for eksempel, vil google kunne skreddersy resultatet som kommer opp. Denne tilpassingen skjer ved at google har samlet inn tidligere informasjon om oss, via andre digitale plattformer. Disse søketreffene som kommer opp gjøres via algoritmer som brukes til å gi oss det beste søkeresultatet. Det er dette filterbobler gjør ved å foreta seg en systematisk, tilpasset avgrensning som gjøres på bakgrunn av det hver person har tidligere vært inne på.

Ekkokammer derimot handler om at mennesker som deler samme meninger kun oppsøker nettsider eller grupper som har den samme informasjonen eller meningen som dem selv.

Konsekvenser som kan komme av følge filterbobler og ekkokammre

Konsekvenser jeg kan se for meg er at vi mister litt av det naturlige vi har inni oss til å danne egne meninger og oppfatninger av ting. Det kan for eksempel være hva vi skal stemme under store valg, slik som Stortingsvalg og fylkes- og kommunevalg. Ledere kan bruke disse filterboblene og ekkokammerene til å endre synspunktene våre slik at de skal kunne skaffe seg mest mulig velgere.

Ønsker du å lese mer om filterbobler og ekkokammre? Her er linkene jeg har brukt!

https://snl.no/filterboble

https://www.naob.no/ordbok/ekkokammer

Plattformtjenesten – Tise

Hva er egentlig en plattformtjeneste? En digitale plattformtjeneste kan defineres som en forretningsmodell som bidrar til å kunne skape og videreformidle verdier som legger til rette for transaksjoner mellom flere uavhengige grupper. Eksempelvis kan dette være transaksjonene mellom forbrukere og leverandører. Ved at det er flere ulike plattformer, kan disse være med å å kunne påvirke hverandre.

Tise som plattformtjeneste

Tise er en app som ble lansert i 2016, og hovedforbrukerne er kjøpe og selgere. Appen har siden blitt svært populær blant folk, og i dag har de rundt en million brukere som kjøper og selger brukte varer. Front personen deres som er Jenny Skavlan, som mange kjenner som veldig miljøbevisst og er veldig for at man skal handle brukt, klarer å overføre dette til appen – Tise.

Måten Tise klarer å få virksomheten til å gå rundt er ved at betalte partnere kan legge ut reklame og egne eksklusive tilbud via appen. Det finnes også egne medlemskap brukerne av appen kan kjøpe seg, som vil gi de tilgang til nye funksjoner.

Transaksjonskostnader

Arne Krokan forklarer hvordan transaksjonskostnader bør deles opp i ulike typer.

Søkekostnader; Handler om hvilke altarnativer man kan melde mellom. Når du foretar deg et søk på appen – Tise så har man muligheten til å kunne filtrere alternativene gjennom ulike kategorier for det en ønsker å finne. Eksempelvis møbler, sko, interiør, klær osv.

Informasjonskostnader; Er dersom man lurer på mer informasjon slik som priser, omtaler av selgeren/leverandøren o.l. Da ser man gjerne på om de har fått gode vurderinger eller tilbakemeldinger fra andre kjøpere.

Forhandlingskostnader; Handler om når kjøper og selger skal forhandle enten om pris, hvordan varen skal leveres, hvor og når osv. Når man legger ut en ny annonse for en vare via appen – Tise kan man selv bestemme prisen på varen. Mange søker opp linkende eller tilsvarende vare slik at man kan få et overblikk av hva varen går for på bruktmarkedet. Videre kan man velge om man ønsker budrunde eller ikke, om varen kan sendes og hvem som eventuelt skal betale porto. Forhandlingene løses enkelt ved bruk av chatting-funksjonen som er innebygd i appen.

Beslutningskostnader; Er når man har samlet ulike alternativer som egner seg, forså å vurdere hvilke av de som er gullkornet. Tise har en fin måte å få oversikt over de ulike alternativene ved at du plasserer dem i en egen liste, slik at du har alle alternativene samlet på ett sted.

Evalueringskostnader; Etter at kjøpet er gjennomført, man har fått produktet og prøvd det, så må man gjøre seg opp en mening om produktet stod til forventningene eller ikke. Da er det en fin mulighet til å komme med en tilbakemelding til selgeren. Dersom man har benyttet seg av en funksjon Tise har som kalles “Safe Payment” har man muligheten til å kunne klage og bli enig med selger om å returnere varen.

Tvangskostnader; Er en mulighet dersom selger og kjøper ikke kommer til enighet. Her kommer da funksjonen “Safe Payment” til nytte, da Tise kan bistå, men er det gjort en kjøp utenom denne funksjonen er det lite Tise kan hjelpe med.

Ønsker du å lese mer om plattformtjenesten Tise og om transaksjonskostnader? Her har du linkene jeg har brukt!

Les gjerne mer om Tise om ønskelig her

Les også gjerne mer om transaksjonskostnader på Arne Krokan sin blogg her

Kunstig intelligens

Hva er egentlig kunstig intelligens, på engelsk kalt artificial intelligence (AI)?

Det finnes ingen helt korrekt definisjon av akkurat hva kunstig intelligens er, men vi kan si helt enkelt at det er en teori som kommer til utvikling av datasystemer som vil kunne være i stand til å utføre ting som vanligvis bare kan bli gjort av mennesker. Og i den siste tiden har interessen for kunstig intelligens blir veldig høy. Flere store selskaper slik som Google, Facebook osv. har brukt mange millioner på å investerte i både utviklingen og oppkjøp av mindre AI-bedrifter. Dette har bidratt til å kunne komme mye lenger i teknologien som trengs for å fremstille kunstig intelligens. Årsaken til at de har klart å komme såpass langt er veldig mye på grunn av datatrafikken vår. Gjennom at de samler inn big data som de kan analysere, større bruk av internett og nettskyen, og på grunn av nye algoritmer som har blitt oppfunnet.

Det er ikke bare interessen rundt kunstig intelligens som har vokst de siste årene, men også betydningen har vokst, og kunstig intelligens vil bare bli viktigere og viktigere i fremtiden. Ved at vi klarer å utbedre ytelsen hos kunstig intelligens så vil også bruksområdene kunne utvides, slik som bruk i operasjoner, forskning, forsøk, o.l.

Broene sosiale medier skaper

Mitt første innlegg vil omhandle bruken av sosiale medier blant ungdom, og hvordan det fører mennesker rundt om i verden sammen. Når jeg tenker på sosiale medier, ser jeg for meg ulike broer som er med på å samle mennesker fra hele verden inn til en felles arena.

Medievanene blant barn og ungdom har i dag endret seg mye på svært kort tid, både på godt og vondt. Takket være de sosiale mediene har det nå åpnet seg nye muligheter for mennesker rundt om i verden til å kommunisere, lære og samhandle med hverandre. Men de byr også på nye utfordringer, slik som anonym mobbing og diskriminering. Årsaken til dette er at tilgjengeligheten har blitt så enkel, på grunn av hvor langt internett strekker seg. På grunn av sosiale medier tilbringer nå unge mer tid hjemme enn noen gang, omlag 3 av 10 unge bruker mer enn 4 timer foran en skjerm.

Det er ikke lenger slik at man går til vennen eller venninnen sin for å høre om de vil leke sammen, forså å samles på lekeplassen. Istedenfor har vi muligheten til å ligge i hver vår seng, men samtidig være sosial med mennesker over hele verden.