Hva som er viktig i en digital strategi

I dette blogginnlegget så vil jeg ta for meg hva som er viktig i en digital strategi, men før jeg gjør det vil jeg forklare hva strategi er. Lene Pettersen definerer strategi slik «Vi kan definere strategi som en organisasjons langsiktige valg og handlinger i omskiftelige omgivelser». Med andre ord så legger en organisasjon en plan for hvordan de skal nå et mål, hvor de må ta ulike valg. Utformingen av en strategi er som en prosess, først analyserer man, så legger man planer, og til slutt implementerer man strategien. 

Så til hva en må gjøre for å skape en god strategi. Noe som er svært viktig å gjøre i forkant av strategien er å analysere markedet og hva som er mulig å få til i dagens marked. Da er det ulike ting en bør se på, slik som: 

  • Finnes det et behov der fra før?
  • Finnes løsningen for behovet?
  • Kan løsningen forbedres?
  • Er ikke behovet der enda, slik at en er nødt til å opplyse folk om behovet?

Dette er viktig i den sammenheng at en god strategi vil øke sjansen for lønnsomhet på lang sikt, da den skal både skape verdi, men også fange verdi. Å skape og fange verdi handler i stor grad om hvorfor folk skal handle nettopp dette produkt eller denne tjenesten. 

Videre etter at markedet er blitt analysert og man har funnet ut hvor man vil, altså satt målene. Så kan man begynne å fokusere på hvordan en skal kunne nå målene. Dette er ikke alltid like lett, her er vi tilbake til det å måtte ta valg. For å gjøre det enkelt, så må en bestemme seg for om en skal gå til høyre, rett frem eller til venstre. Det vanskelige med dette er at ingen kan være helt sikre på hvilken vei som er den beste, og derfor er det svært viktig at strategien ikke er for detaljert slik at en kan endre på den dersom det er nødvendig. Dette er svært viktig i forhold til at uforutsette ting kan oppstå, og at markedet gjerne er i konstant ending. Et eksempel som er svært relevant i dag, er korona-situasjonen. Den kom uforberedt og svært mange selskaper ble rammet, som gjorde at de ble tvunget til å tenke nytt. 

To eksempeler på en analyser man kan gjennomføre er PESTLE-analyse og SWOT-analyse. Den går ut på at de som setter sammen en strategi følger med på hva som foregår i omverden. PESTE står for political, economical, society, technological, legal og environmental. SWOT-analyse handler om å se på interne og eksterne arbeidsbetingelser, som består av strker, svakheter, muligheter og trusler. 

I en digital strategi er det også viktig å ha en klar og tydelig målgruppe. Da kan det være lurt å stille seg spørsmål slik som; hvem det er vi ønsker å nå, hvor skal vi nå disse, o.l. Grunnen til at dette er viktig er for at en senere skal velge hvilke markedsføringsplattformer en skal markedsføre seg på. Velger man en yngre målgruppe kan det være lurt å se nærmere på bruken av sosiale medier som et element i den strategiske markedsføringen. 

Når målsetningen skal gjennomføres er det lurt å sette opp ulike SMART-mål. Dette står for spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk og tidsbestemt. Dette vil være med på å motivere og drive de ansatte til å jobbe kontinuerlig mot å nå målene, gi dem en følelse av målene er målbare, og samtidig gi dem en følelse av noe å strekke seg etter. 

Kilder brukt til dette innlegget er boken “Digital marketing” av Caffey og Ellis-Chadwick.

Performance marketing

Da begynner dette semesteret å ta slutt, og dette blir et av de siste innleggene som kommer til å bli lagt ut på denne bloggen. Neste uke vil det siste innlegget mitt handle om hvordan min eksamensgruppe, Samantha Torres Escobar, Anna Gilberg og meg, løste denne oppgaven og lanserte vår egen nettbutikk. Ønsker du å ta en titt på vår nettbutikk – kan du klikke her.

Så tilbake til dette blogginnlegget. Det vil handle om nemlig overskriften – Performence marketing, som kort fortalt er markedsføringen basert på ulike resultater. Du lurer kanskje nå på hva det egentlig vil si og hva det er, i så fall kan du lese det i teksten under.

Hva er performance marketing?

Oversetter vi performance marketing til norsk så vil man bruke faguttrykket – resultatorientert markedsføring. Hovedsakelig så handler det om det målbare og resultatene i markedsføringen, men det er så mye mer som inngår i begrepet. Når man foretar seg en resultatorientert markedsføring så kartlegger man store deler av effektene markedsføringen gir, gjennom bruk av annonsører som tar seg betalt for å reklamere for et produkt/tjeneste. Dette kan være ulike influensere, sosiale mediekanaler o.l., hvor hovedformålet er å kunne skaffe seg nye klikk på deres egen nettside, salg, visninger, osv. Derfor er det svært viktig at resultatene blir kartlagt og rapportert slik at man skal kunne gjøre dette på en svært kostnadseffektiv måte. 

Det som gjør at resultatorientert markedsføring er veldig attraktivt er nettopp at man betaler kun dersom man oppnår den ønskede handlingen, noe man vanligvis ikke gjør. Dette skiller seg veldig ut fra tradisjonell markedsføring hvor en er nødt til å betale på forskudd, uten noe form sikkerhet for at kampanjene og annonsene vil gi resultater. Ved å velge resultatorientert markedsføring vil en være mye mer sikker på at det vil gi ønsket verdi og resultater.  

Fordeler med performance marketing

  • Du kan enklere nå den målgruppen selskapet ønsker, enten om det er lokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Annonsene kan enklere bli endret ettersom hvilke spesifikke demografier, eksempelvis interesser, kjønn og alder. 
  • Målgruppen som får disse annonsene kan selv bestemme hvordan annonsen skal vises, enten om det gjennom en video som vises før videoene på nettaviser, eller om det skal komme opp blant Insatgram-feeden. Dette er noe som ikke er like enkelt dersom man driver tradisjonell markedsføring. 
  • Gjennom de ulike «sporene» målgruppen legger igjen på nettet, så kan ulike annonser vises for de forskjellige målgruppene.
  • Det gjør det enklere for målgruppen å kunne komme med en tilbakemelding på produktet, gjennom ulike måter. Slik som omtaler, feedback, chatte osv.
  • Kostandene blir i stor grad redusert på grunn av at en kommer seg vekk fra ulike kostnader som har noe direkte med hvordan annonsen blir produsert og distribuert. 
  • Selskapet kan i stor grad velge for hard de skal gå ut med kampanjene og annonsene, gjennom ulike grader. Ønsker de å begynne i det små eller begynne i det store?
  • Resultatene ruller inn med en gang fremfor at en er nødt til å vente på at de blir samlet forså å bli sendt. Dette gjør at en lettere kan optimalisere seg raskere.

Ønsker du å lese mer om performance marketing vs. tradisjonell markedsføring kan du gjøre det her.

Organisk og betalt søk

I dagens samfunn er vi blitt veldig avhengige av å kunne ha informasjon lett tilgjengelig, og ved hjelp av smarttelefoner kan vi lett finne svar på ulike ting vi måtte lure på. For at vi skal kunne finne svar benytter vi oss av ulike søkemotorer, og den kanskje med vanlige å bruke er Google. Hver gang du foretar deg et søk på deres søkemotor så vil det komme opp utallige resultater hvor alle forsøker å svare på ditt søk. Og har du noen gang tenkt på hvorfor enkelte nettsider kommer høyere opp enn andre? Det har nettopp noe med organiske og betalte søk. 

Men hva er forskjellen på organiske og betalte søk?

Ser vi nærmere på organiske søk, så vil dette si at det er de som ikke betaler for å komme øverst blant resultatene på søket ditt. Dette er også de nettsidene som «naturlig» kommer opp. Altså når du søker på noe på Google så vil deres algoritmer se på alt som ligger ute på nettet forså å vise deg det de tror vil passe søket ditt best. Dette er et alternativ som er rimeligere i den forstand at du ikke betaler for å komme øverst blant resultatene, men selskapet må allikevel bruke mye ressurser på å jobbe mot å bli synlige. Det vil si at selskapet må jobbe rettet mot søkemotoroptimalisering, for at algoritmene skal se på deres innhold som relevant ovenfor et søk som blir gjort. 

Betalte søk, sier seg selv mye mer. Her har selskaper betalt for at deres produkt/informasjon/tjenester skal komme før de organiske resultatene, gjerne via annonser. Dette alternativet er mye mer kostbart for selskapene, men det vil også gi dem et svært godt fortrinn i å bli sett av forbrukeren da vi vil bli mer oppmerksomme på produktene/informasjonen/tjenestene de tilbyr. Som igjen i mange tilfeller gjør at vi velger å gå inn på deres nettside fremfor de som kommer opp under blant de organiske resultatene.  

For at annonsene skal komme opp, er selskapene nødt til å legge inn ulike nøkkelord som skal si til algoritmene at nå skal denne annonsen opp. Nøkkelordet vil variere fra selskap til selskap, men et eksempel på dette er dersom en søker etter «genser», så vil du få opp dette:

Her kan du se hvordan de annonserte produktene/selskapene kommer frem rett under søket ditt, og under der igjen kommer enda en annonse for et selskap. Etterfulgt av de organiske resultatene. Men noe som også er litt gøy er at Zalando, kommer både opp under det betalte søket og under det organiske søket. Dette tyder på at de arbeider godt med søkemotoroptimalisering. 

Inbound markedsføring

Nå har vi kommer så vidt i gang med den siste og fjerde modulen i dette valgemnet. Vi skal gjennom denne modulen få et nærmere og bedre innblikk og forståelse av alt digital markedsføring inneholder. Det første innlegget vil handle om inbound markedsføring. En enkel måte å si det på er at det er alt mellom den digitale markedsføringen til kunden kommer inn i kjøpsprosessen og handler av selskapet. 

Inbound markedsføring

Inbounding markedsføring handler i stor grad om den digitale markedsføringsstrategien om hvordan selskaper skal kunne vokse på en best mulig kostnadseffektiv måte. I motsetning til store reklamekampanjer som vises på TV, store skjermer i byene o.l. så ser man nærmere på et helhetlig og relevant innhold mellom selskapets egne nettsider, og på selskapets sosiale medier. Markedsføringskampanjene blir derfor gjerne fremført gjennom ulike sosiale medier, blogger osv. Selskapene lokker derfor med seg kunden fra sosiale medieplattformene og inn på selskapets egne nettsider og får dem til å bli nysgjerrig, så interessert, også til å få dem til å kjøpe. Noe som kan være lurt i forkant er å trekke inn Big data, nemlig at du ser nærmere på hva kunden tidligere har søkt på, hva interessene deres er. Dette gjør at selskapet kan spare mye tid og penger på å markedsføre seg kun ovenfor de potensielle kundene de mener kommer til å handle hos dem. 

Inbounding og outbounding

Forskjellen på disse to er relativt enkel, men allikevel komplisert. I inbound markedsføring jobber selskapet mot de som er i kjøpsprosessen, mens outbound markedsføring jobber mot å få personer inn i kjøpsprosessen. 

Som jeg skrev i avsnittet over så retter inbound markedsføring seg mer på de nye reklameplattformene, altså sosiale medier. Mens outbound markedsføring så betaler du for en sende tid hvor du skal få frem et budskap, eksepelvis de mer tradisjonelle reklame plattformene slik som TV, reklame på radio, plass i avisene o.l. Det man kan se på markedet er at markedsføringen har i stor grad forflyttet seg fra disse tradisjonelle markedsføringsplattformene til å komme mer over på sosiale medier. Dette gjør at selskaper kan få en bedre oversikt over hvilke kunder de potensielt kan få i fremtiden og derfor hvilke kunder de skal bruke tiden sin på. 

Ønsker du å lese mer om inbounding kan du lese det her 

Ønsker du å lese mer om inbounding vs outbounding kan du lese det her

Growth Hacking

Hva er Growth hacking? Dette er noe som er relativt nytt og derfor naturligvis veldig ukjent for mange. Growth hacking brukes innenfor vekst i bedrifter og deres markedsføring. Det er gjerne småbedrifter som nettopp har etablert seg og derfor trenger å vokse fort på en kreativ og kostnadseffektiv måte, som bruker denne nye strategien. Dette vil si at bedriftene er nødt til å se på hele måten de trekker til seg kundene og hvordan de skal klare å beholde dem som kunder. Derfor er det viktig at de drar det kreative inn i markedsføringen deres og samarbeider på tvers av avdelinger. Her kan det være lurt for bedriftene å bruke OKR, slik som vi gjør i dette faget, for å forsikre seg om at de klarer å nå disse målene. Ønsker du å lese mer om OKR kan du lese det her. Dette vil gjøre det enklere for de som jobber med Growth hacking å nå vekstmålene til bedriften. 

Ettersom Growth hacking handler om i stor grad å vokse på en kostnadseffektiv måte så blir de som arbeider med det nødt til å tenke utenfor boksen, altså den tradisjonelle markedsføringen. De må følge med på markedet konstant og være oppdatert på dagens nye trender innenfor digital markedsføring, da det er her de vil treffe flest mulige potensielle kunder. Her kan man enklere rette markedsføringen direkte til personer, fremfor å skulle lage reklamer som skal treffe en større gruppe personer. I dag er man nødt til å betale store summer for å få en liten plass på flere nettplattformer slik som Facebook, Google, Instagram osv. Growth hacking gjør det derfor enklere for små bedrifter å kunne få en god plass blant de store bedriftene. 

Sean Ellis forklarer 

Under kan du se Sean Ellis forklare Growth hacking.

Airbnb og Growth Hacking

I dag vet så og si alle hva Airbnb er, men da de startet var det svært for som i de hele tatt hadde hørt om selskapet. Mye fordi Craigslist var det store selskapet som drev med utleie av overnattingssteder, og dette gjorde dem til en av de største konkurrentene Airbnb hadde. Dette gjorde at skaperne bak Airbnb ble nødt til å tenke utenfor boksen og dra nytte fra hva Craigslist hadde gjort bra, og hva de kunne gjøre bedre enn dem. Dette har gjort at de i dag har klart å få en inntekt på hele 4 milliarder kroner. Mange sier at dette er mye takket være Growth hacking. 

Hvordan bygge et merke fra ingenting

I Leo Widrichs første måneder som med-gründer av Buffer skrev han to til tre gjesteblogginnlegg hver dag. Han begynte i selskapet i januar 2011, og i april fikk han merkevaren deres omtalt i over 100 blogger. I løpet av ni måneder hadde de registrert over 100 000 brukere. Det som Leo gjorde her kaller folk for “innholdsmarkedsføring”, “kundeoppkjøp” og “gjør ting som ikke skalerer”, men dette viser ikke helheten. I løpet av de ni korte måneder klarte Leo Bufffer å bygge et meningsfylt merke!

Viktigheten av merkevare

Tenk på hvorfor Amazon er så vanedannende – de har en liten bit av hjernen vår. Hver gang vi tenker på å gjøre et kjøp, er vår første tanke å gå på Amazon og få det til den laveste prisen. Jeg vet at jeg kan åpne appen, trykke to ganger og ha den hjemme hos meg om to dager.

I gamle dager betød det å bygge et merke at man fikk utdelt tilfeldige besøkende til nettsiden din. Dette er folk som besøker nettstedet ditt uten en grunn, bare at du tidligere har klart å fange opp den lille biten av hjernen deres. De hadde en tanke, og det utløste dem til å lage en link i hodet deres til nettstedet ditt. På lang sikt betyr det at merkevaren din sprer seg. Fordi du har plass i folks hoder, tenker folk på deg, og det betyr at de vil snakke om deg og fortelle det videre til vennene sine. Derfor er det viktig å bygge merkevaren din. Det er det som gir deg løpebåndet om å “gjøre ting som ikke skaleres” og får deg til virkelig vekst. For at du så skal kunne bygge merkevaren din ut fra ingenting, trenger du to ting: nyhet og repetisjon.

Novelty

«Nyhet: kvaliteten på å være ny, original eller uvanlig.»

Siden 1999 har 37signals blogget om hva de gjør, hvorfor de gjør det og hvordan de tenker på å bygge virksomheten sin. Da de startet, var det utrolig uvanlig. Ingen andre delte hvordan de balanserte oppvekstprosessen med rådgivning, eller hvordan de gjorde A/B-testing for SaaS-virksomheten. De er «plakatbarnet» i SaaS for å skape nyhet rundt merkevare ved å dele, utdanne og hjelpe andre mennesker å lære.

Slik definerte vi nyhet for vårt merke tidlig på KISSmetrics:

«Vi ville dele hvem som helst og alles markedsføringsanalyser, så lenge det var av høy kvalitet og virkelig nyttig.»

Vi definerte merkevaren vår ved å være nyttig, og det gjorde at Twitter-kontoen vår ble stedet for markedsførere å lære mer om analyse. Med tiden vokste  Twitter-kontoen vår med 200 000+ mennesker, alle 100% økologiske, uten å bruke en krone.

Slik definerte Leo nyhet for Buffer’s merkevare:

«Hvordan gjøre det bra på Twitter, med eller uten Buffer.»

Over tid tilførte de mer nyhet i merkevaren med sin vitenskapelige tilnærming til lykke og produktivitet og sin radikale tilnærming til selskapets gjennomsiktighet. De var i stand til å holde den nyheten fersk og få den til å vare, fordi den kom fra et autentisk og ekte sted. For å bygge et merke kan du ikke bare snakke om nyhet. Du må faktisk sette det ut i livet og skape en ny opplevelse for mennesker.

Gjentakelse

For å få plass i noens hjerne, må du komme i hodet deres igjen og igjen til du er der for å bli. Du trenger repetisjon.

Innholdet i “innholdsmarkedsføring” er nøkkelen her:

«Innhold kan være en tweet, et Facebook-innlegg, et blogginnlegg eller hva som helst som kan produseres og distribueres gjentatte ganger.»

Kraften til innhold er at den kan skalere, både når det gjelder det uendelige antall mennesker som kan konsumere et individuelt innhold og de utallige måtene innhold kan pakkes og produseres. Den skalaen er det som skaper repetisjonen som gjør merkevaren. Når Leo snakker om sin gjestebloggingsstrategi, understreker han viktigheten av å “velge (mengde) fremfor kvalitet.” Sagt annerledes:

«Folk overvurderer ofte merkevare og undervurderer repetisjon av merkevarer.»

Leo holdt stoffet smalt og sentrerte helt rundt hvordan det gikk bra på Twitter. Han satte fokus på repetisjon og skaffet ut over 150 gjesteposter, og det var det som gjorde Buffer til en autoritet på de beste måtene å bruke Twitter.

Hos Quick Sprout bygde vi et merke gjennom min medgründer Neil Patel. Vi satte nesten identiske bilder av ansiktet hans på forsiden, på sidefeltet til bloggen, på Twitteren hans, på hans personlige side og mer. Alt den repetisjonen legger opp til å gjøre et minneverdig inntrykk og rista ut plass i folks hoder.

Flere eksempler på repetisjon som bygger merkevaren

Hos AdEspresso drikker hvert teammedlem espresso i teamet sitt. De bruker også de samme bildene på tvers av Facebook- og Twitter-profilene deres. 

Med en av grunnleggerne av Armando Biondi, er det “lavintensitetsfrekvensen som bygger merkevare og selvtillit”, og han krediterer det for å få dem fra 0 til $ 1 M + + i årlige gjentatte inntekter. På ReadMe legger de owl-oppstartsmaskotten overalt på nettstedet sitt, de bruker det i all sin sosiale media og kommunikasjon med kunder, og de har det over hele kontoret. De gjør det også morsomt. For grunnlegger Greg Koberger betyr gjentakelsen at “kundene våre kjenner Owlbert nå, men enda viktigere er at de vet at selskapet vårt er litt annerledes.”

Den beste måten å bygge et merke begynner med deg

Når du begynner på ingenting, er du det beste merket du kan bygge for bedriften din. Dette er spillboken som har fått folk som Jason Fried, Neil Patel og Leo Widrich til å bygge både personlige merker og selskapets merkevarer fra bunnen av.

  • Nyheten er basert på det som inspirerte deg til å starte virksomheten.
  • Tidlig er repetisjon lett fordi du kan gjøre det mot deg selv og historien din. Folk liker historier, og de vil alltid høre om hvorfor du startet bedriften.

Når du gjør det, samler du den kollektive stammen din rundt deg, og du begynner å sitte i folks hoder. Gjennom repetisjon og opprettholde nyhet, kan du skille ut mer og mer plass. Før du vet ordet av det, tenker folk atferd på deg og bedriften din fordi de tenker på deg, snakker de om deg og deler produktet ditt med vennene sine.

Å bygge et merke handler om mer enn å gi ut gratis swag med logoen din på. Det handler om å lage historier. Produktet ditt og selskapet ditt eksisterer for å gjøre jobber for kundene dine og hjelpe dem å lykkes. Det er flere verktøy og produkter i SaaS i dag enn noen gang før. For hver jobb som må gjøres, er det et mangfold av verktøy som fyller plassen. Til syvende og sist er merkevaren din det som skiller ditt selskap og ditt produkt i tankene til kundene dine. Merkevare er det du trenger å fokusere på for å kunne konkurrere i dagens overfylte markeder.

Ønsker du å lese original teksten kan du finne den her (dette er kun en oversettelse av original teksten).

Hvordan lærer jeg best?

Denne uken har vi fått i oppgave om å forklare hvordan vi selv lærer best, og det er noe jeg lenge har lurt på. Vi lærer alle på vær vår måte, og det finnes ingen konkret fasit på den «beste» måten å lære på. Dette har gjort at jeg har prøvd ut mange forskjellige metoder, men det er tre faktorer som er nødt til å være til stedet for at jeg skal kunne lære – nemlig orden, tydelighet og struktur. 

person using MacBook Pro

Min favoritt metode å lære

En metode jeg liker og lærer mye på er gjennom “Learning By Doing”, hvor jeg blir utfordret til å hoppe i det og faktisk gjøre det jeg skal lære. Denne metoden har bidratt til at jeg har kunne lært en god del ting lettere på kortere tid. Ved å bruke denne metoden er det viktig da for meg å ha en som etterpå kan komme og “kontrollere” eller rette på arbeidet mitt, slik jeg også får en tilbakemelding på arbeidet. Det verste som kan skje ved å bruke denne metoden er at man gjør det feil, men ved å ha en som gir tilbakemeldinger kan man lære av feilen forså å eventuelt rette opp i den eller gjøre det bedre neste gang. 

Læring gjennom foreleser og forelesning

Etter at jeg begynte på høyskole har jeg virkelig, for min egen del, sett viktigheten av disse tre faktorene (orden, tydelighet og struktur). I løpet av disse fire semestrene på Høyskolen Kristiania har jeg vært borti enkelte forelesere som er bedre enn andre. Og for meg har det vært viktig å ha engasjerende forelesere som er gode på å kunne formidle teorien, med bruk eksempler som vi studenter kan relatere til. Disse foreleserne har virkelig hatt orden på sakene sine, med tydelige pensumlister, god struktur på forelesningene og PowerPoint-ene, og vært flinke til å holde seg til én plattform hvor informasjon blir distribuert. Dette må jeg ærlig si at jeg savner i dette semesteret.

Noe som fungerer veldig fint for meg er å ha muligheten i forkant av forelesningen til å kunne skrive av PowerPoint-ene, og legge det inn på OneNote. Slik at jeg i forelesningen ikke trenger å være opptatt av å skrive ned det som kommer opp på skjermen, men heller alt det som ikke står som foreleseren forteller. Dette gjør at notatene mine blir strukturert og jeg kan enkelt lese på dem før en eksamen. Jeg liker å kunne skrive ned forelesningene på PC-en først, fordi man skriver raskere på PC-en og man kan lettere finne tilbake til enkelte temaer. Når da en eksamen nærmer seg pleier jeg å skrive av notatene mine på ark for hånd i stikkordsform, forså å lese og pugge stikkordene. Noe som også hjelper er å prøve å lage små regler eller ord som jeg kan forbinde temaet/pensumet med. Forelesningen er derfor et viktig verktøy for min læring, da jeg lærer mye av å lytte til foreleseren, være med i diskusjoner og høre på nye synpunkter som dukker opp under diskusjonene mellom foreleser og studenter. Men dette forutsetter at man får en god foreleser. Også gjennom å ha gruppeeksamener har jeg mulighet til å lære mye ved å høre på hvordan andre har tolket pensumet og ved at jeg kan forklare mine tolkninger av pensumet til noen. 

Søvn, næring og stress

Noe annet som en veldig viktig faktor for min læring er å ha en god døgnrytme, og gode sunne spisevaner. Søvn er noe alle er avhengige for å kunne fungere best mulig i hverdagen, og dersom vi ikke får nok søvn i løpet av døgnet vil det henge med oss utover dagen. Derfor liker jeg å legge meg tidlig dagen før forelesningen, og heller stå opp litt tidligere for å kunne ha god tid før jeg må dra til skolen. Forelesning på morgningen er min favoritt for å få mest ut av dagen. Ved å stå opp litt tidligere enn man pleier rekker man å spise en god frokost, og gjøre meg klar for forelesningen uten at man må stresse. Stress er noe som påvirker læringen min i stor grad, og derfor prøver jeg å gjøre roe ned og bruke den tiden jeg trenger for å slippe å stresse. Det har bidratt til at jeg lettere kan følge med i forelesningen og sitte igjen med mye ny kunnskap.

OKR – Objective Key Results

Hvordan har selskapene gjort seg store og suksessfulle, og hvordan klarer de å henge med i et marked som er under konstant endring? Svaret på de to spørsmålene har noe å gjøre med overskriften å gjøre – nemlig OKR. Dette systemet er utbrett blant flere store selskapene rundt om å verden, men her hjemme i Norge er det fremdeles veldig ukjent. 

Blant de kjente selskapene som har tatt i bruk OKR er selskaper som;

  • Amazon
  • Spotify
  • Dropbox
  • Netflix
  • Google
  • Yahoo
  • Twitter 
  • …og mange fler.

Men hva er egentlig OKR – Objective Key Results?

OKR, som står for Objective Key Results, er et system som i hovedsak handler om hvordan man skal kunne gjennomføre mål i målsettingen. Dette bidrar til at selskapene kan sette høyere mål innad i bedriften, og med det forbedre den interne kommunikasjonen. Det OKR også bidrar med er å få hele organisasjonen til å bli bedre på samarbeid ikke bare i sine egne avdelinger, men også på tvers av hele selskapet. Dette bidrar igjen til høyere motivasjon og trivsel hos de ansatte, men OKR erstatter ikke god ledelse og bedirftskultur. Slik at det er også viktig at selskapene har fokus på dette.

For å kunne vise og forklare hvordan en kommer fra en ide til gjennomføring skiller man mellom objective og key results. Med andre ord skiller man mellom hovedmål og delmål.  

  • Objective; Hva ønsker du å oppnå?
  • Key results; Hvordan har du tenkt til å gjøre det?

Gode Objective og Key Results

Gode objectives er enkelt nok en kort setnings som inneholder motiverende ord som beskriver hva en ønsker å oppnå. Det er også viktig at dette er langsiktig og bidrar til å motivere og inspirere de ansatte når de møter opp på jobb. Dette kan være ambisjoner som enten strekker seg over ett helt år, halvt år eller hvert kvartal. Det også viktig at det er i tråd med bedriftens retningslinjer selvfølgelig. Eksempler på gode objevtive mål er for eksempel; ha størst markedsandel innenfor en bransje, klare å gå i overskudd så vi kan investere og vokse i markedet, osv. 

Gode key results er som sagt det vi kan kalle for delmål, som skal bidra til å kunne nå hovedmålet, altså objective. Her ser man ikke fult så langsiktig, men heller innenfor måneder og kvartaler. Det er viktig at disse er veldig konkrete og innenfor det selskapet faktisk kan klare. Altså det bør være et eller flere SMART-mål (spesifikt, målbart, attraktivt, realistisk og tidsbestemt).

Vi ble presentert en eksempelvis måte å gjøre dette på i forelesningen til Karl Phillip Lund, som vi skal benytte oss av under gruppeeksamen, og ser slik ut:

  • Objective: Hva vi ønsker å oppnå 
  • KR1: Key results 1 (5/10)
  • KR2: Key results 2 (5/10)
  • KR3: Key results 3 (5/10)

John Doerr kommer med OKR

John Doerr er kjent for å være en som virkelig har tatt ORK i bruk og vise hele verden hva det var vært for et selskap, og hvor det kunne lede dem. Dette skjedde da John Doerr valgte å investere store summer i selskapet Google, som i 1999 kun var et lite oppstartende selskap. Nedenfor kan du se en video hvor John Doerr snakker om OKR.

Fire punkter som kort forklarer hva OKR gjør

  1. De viktigste målene i selskapet kommer til overflaten.
  2. Alle i bedriften får vite hva som er viktig.
  3. Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene.
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår.

Kilder som ble brukt i dette innlegget er fra forelesningen med Karl Phillip Lund.

Første innlegget i modul 3, med foreleser Karl Phillip Lund

Da har vi begynt med modul 3 i valgemnet; Digital markedsføring (DIG2103). På grunn av den spesielle tiden vi er i har forelesningene blitt flyttet hjem til vær enkelt, via Zoom. Vi har allerede vært igjennom to forelesninger som har omhandlet ledelse og digital markedsføring. I den første forelesningen hadde vi besøk av noen tidligere studenter, Ola og Marius, som fortalte hvilke erfaringer og tips de satt igjen med etter at eksamenen var gjennomført. Ola og Marius er også skaperne av klesmerke Brisen. I dette innlegget vil jeg trekke frem det jeg synes var interessant og spennende i det de tidligere studentene hadde å fortelle. 

Brisenshop.no

Klesmerke Brisen er en klesbutikk på nett. På nettsiden deres står det at brisen er et merke som leverer joviale og avslappede klær, hvor designet er svært enkelt og ukomplisert. Skaperne har også tenkt på at produktene deres gjenspeiler hvordan man er når man er brisen tilstand – nemlig jovial, avslappet og inkluderende. Jeg synes merket og produktene deres er ganske kule, da produktene passer svært godt inn i hvordan dagens stil skal være. Og ikke minst at de unge, freshe, tidsrelevant og et nytt norsk merke. Produktene er også laget for at de skal kunne passe for alle, og er derfor svært unisex, noe jeg også synes er kult gjort. Jeg vurderer sterkt å kjøpe et eller fler av deres produkter. 

Ola og Marius gikk gjennom flere punkter om hvordan de hadde gått løs på oppgaven og hadde reflektert veldig godt rundt hvordan vi kan gjennomføre oppgaven på best mulig måte. Videre trakk de frem at de hadde valgt å bruke salgsplattformen Shopify, og droppshipping via Printful,hvordan vi på best mulig måte kan bruke markedsføringspotensialet for alt det er vært. På det sist nevnte punktet snakket de om hvilke ting de hadde prøvd, og hvordan de klarte å få til sine første salg. Her var det viktig å se på mulighetene for å bruke Facebook, og media for å kunne øke salget. 

Hva tar jeg med meg videre fra denne forelesningen?

Det var veldig lærerikt og betryggende å høre hvordan tidligere studenter at løst eksamensoppgaven, fordi ved første øyekast kan den se relativt håpløs ut. Derfor vil gruppen min og jeg ta med oss mye av det som ble formidlet av Ole og Marius inn i vår utførelse av oppgaven. Dersom vi bestemmer oss for å faktisk skulle selge varer via vår nettbutikk, vil nok vi gjøre det samme som Brisenvalgte å gjøre, da dette virket veldig smart og kostnadsbevisst. Vi vil også forsøke å kunne gjøre noe lignende som Brisen gjorde, nemlig bruk av influensere dersom det lar seg gjøre. En i gruppen min kjenner flere personer som har en god del følgere, noe som gjør at det lettere kan la seg gjøre. 

Gruppen min og jeg gleder oss til å se fortsettelsen av denne lærerike oppgaven.

Kilder som ble brukt i dette innlegget er fra forelesningen med Karl Phillip Lund.

Påvirkning via sosiale medier

Store deler av dagens markedsføring og påvirkning skjer gjennom de store sosiale medie plattformene. Besøker man for eksempel en nettside vil man alltid klare å finne linker til deres profiler på sosiale medier. Sosiale medier har åpnet seg mer og mer for de fleste målgruppene, men allikevel må vi ikke glemme at det er en del av den eldre generasjonen som fortsatt ikke har kommet seg på disse mediene. TV er derfor også en viktig del av markedsføringen for å kanskje treffe nettopp denne målgruppen.

H&M arbeider mye med deres plattformer på forskjellige sosiale medier, og har derfor spesifisert hva de skal publisere på de ulike mediene. På Instagram kan man følge profilene deres for å se den siste moten og få inspirasjon til klesstilen sin. Dette er en veldig god plattform for å treffe kanskje den største delen av av deres målgruppe. Videre publiserer de forskjellige eventer og arrangementer på Facebook, fremfor å ta dette på Instagram. Det er nok en stor grunn til det, da Facebook er mer egnet for at vi forbrukere lettere kan dele videre disse innleggene. H&M er også svært aktiv på LinkedIn, hvor de deler mer av hva som foregår innad i bedriften og hvordan H&M Group arbeider for en bedre fremtid osv. Dette er veldig smart da LinkedIn er en plattform for mer business informasjon.